mandag 14. februar 2011

Egypt: the state of the revolt

Tre dager er gått, og ettertanken har begynt å sette inn: Kva er egentlig oppnådd, og korleis går vegen vidare?

La oss ta det steg for steg:
Mubaraks avgang var den store seieren ikkje fordi han forsvann (det har lenge vore klart han måtte, av alder og helse), men måten han gjekk, pressa av opprøret. Han er p.t. ikkje erstatta av noen arvtaker, hærsjef Tantawi leiar miiltærrådet, men utan noe personfokus på seg.
 -- Men, ingen frå opposisjonen er blitt involvert i styret eller førebuingane til valet. Hæren vil gjere alt sjøl. Det har vore kontakt, også med dei unge Facebook-leiarane, og opposisjonen seier dei stoler på hæren. Likevel, dette kortare veg enn dei er komme i Tunisia. Dersom det er slik at hæren er regimet, så er det blitt deira oppgåve å avskaffe seg sjøl.
 -- Viktig å sjå etter: Vil noen frå hærleiinga stille som kandidat til presidentvalet? Som "upolitisk" eller for eit "reformert" NPD?

Parlamentet er oppløyst. Det er positivt, og markerer det klaraste bruddet med fortida utover Mubaraks eigen sorti. Men Mubaraks regjering blir sittande. På den andre sida, så er altså noen av dei sittande regjeringsmedlemmene satt under undersøking for korrupsjon.
 -- Viktig å sjå etter: Om, og kor mange, av desse blir tvunge til å gå, og kvifor. Fleire av dei mest korrupte frå Mubaraks tid forsvann alt under opprøret, som Ahmed Izz. Blir desse kasta som får til ulvane, eller går det breitt nok til at det sender eit signal om eit reellt oppgjer med korrupsjonen?

Grunnlova er satt til sides. Det gir muligheit til å gjere grunnleggande endringar i ho, ikkje berre dei to-tre paragrafane Mubarak lovte å endre. Kanskje det var nødvendig av formelle grunnar å gjere det slik, for å få fortgang i arbeidet, men det er lovande.
  -- Men, det blir meldt i dag om ein tidsplan der eit nytt framlegg skal leggas fram alt om ti dagar. Det tydar ikkje på at ein har tatt seg tid til noen stor revisjon. At det nye framlegget skal ut til folkerøysting er i seg sjøl positivt, men her vil det jo berre bli snakk om for eller mot det endringsframlegget som blir presentert.
Viktig å sjå etter: Kva slags endringar blir foreslått, naturligvis, men før vi kjem så langt: Kven blir utpeikt til å gjere denne revisjonen? Det skal vere ein ny, ennå ikkje oppnemnt kommisjon, men kven skal sitte der? Får noen frå opposisjonen lov til å delta?

Og altså, kva rolle skal det gamle regimepartiet NDP få? Den siste partileiaren som Mubarak utnemnde trakk seg like før sjefen på fredag. Skal vi få ei "reform-leiing" som skal gjere minimale utrenskingar men la partiets rolle som "statsparti" vere urørt, eller skal NDP oppløysas? Det er vanskelig å tenke seg seriøs politisk reform utan at NDP strukturar ute i landet blir brutt ned. Men om regimet ønsker å overleve i "reformert" form, er det gjennom NDP dei vil kunne gjere det, i eit nytt meir "sivilt" og "parlamentarisk" politisk system.

Alt dette blir signal på om regimet vil halde fram med å innfri reformkrav med "dråpeteller", der dei tre punkta over er tre store dråpar som var det som måtte til for å opne Tahrir for biltrafikken. Da må opprøret må ut på gatene igjen for kvar vesle forbedring. - Eller om det var ein propp er losna, og dei som nå styrer har innsett at ei meir grunnleggande politisk endring er nødvendig for å få samfunnet i gjenge igjen.

Eg hører nok til dei som tvilar på at eit regime frivillig avskaffar seg sjøl, men det har vore ein dynamikk i opprøret i Egypt som heilt klart har overraska også meg, og dersom Tahrir-samfunnet føler at deira "revolusjon er blitt stolen" vil dei heilt sikkert komme ut på gatene igjen for å forsvare det dei oppnådde. Det er ikkje over ennå.

Ingen kommentarer: